Norges eneste garverianlegg

Granberg Garveri ble etablert i 1951. Siden den gang har bedriften utviklet seg til å bli landets største og til slutt eneste garveri med eget produksjonsanlegg. Historien startet allerede på begynnelsen av 1900-tallet. 

(Medvind24.no - 31.juli 2015)

 Familiebedriften Granberg Garveri ble etablert i 1951. Olav Granberg tok over for sin far Karl Johan Granberg i 1995. Her foran saltede skinn som venter på å bli garvet. Foto: Jan Henrik Heggebø

- Min bestefar var maler og kom fra Sverige. Han reiste under første verdenskrig til Haugesund på jakt etter malerolje. I Haugesund visste han at de produserte maling av sildeolje, forteller Olav Granberg, daglig leder i Granberg Garveri

I sildabyen fant han den etterlengtede maleroljen, men lite visste han da at han ikke skulle vende tilbake til «søta bror» med malerspannene under armen. Det skulle en sjarmerende jente fra Ølensvåg sette en stopper for. Hun trollbandt svensken. 

- Han traff det som skulle bli min bestemor. De forelsket seg, og ikke lenge etter flyttet de sammen i Ølensvåg. Sammen fikk de to sønner - min far Karl Johan og min onkel, Paul, sier Granberg. 

Etter hvert som årene gikk, fikk Olavs bestefar jobb over dammen, i mulighetenes land Amerika. Med jevne mellomrom sendte han hjem blant annet skinnjakker, skinnvæsker og lærsko til den lille familien i Ølensvåg. Det interesserte Karl Johan seg noe voldsomt for. I en alder av tolv år hadde han allerede bestemt seg. Han skulle bli garver. 

Garveridøden herjet - Granberg bestod

Fra 1900-tallet og utover, var garveriindustrien Norges tredje største industri. På den tiden hadde folk såler av lær. Man brukte hest og ikke traktor, og i seletøyet til hesten gikk det også mye lær. Skinn var viktig for folket, og produksjonen av garvet skinn gikk på løpende bånd. Men ting forandret seg, og allerede før andre verdenskrig startet garveridøden. Plast, gummi, kunststoff og tekstiler ble tatt i bruk der man tidligere brukte skinn og lær. Det ene garveriet etter det andre la ned sine produksjonsanlegg. 

Under andre verdenskrig gikk Karl Johan i garverlære. Som utdannet garver leide han og Paul lokaler på Innbjoa i 1951 og etablerte det som da het Granberg Garveri & Skinnkonfeksjon. I 1960 delte de firmaet. Karl Johan fortsatte med Granberg Garveri, og Paul med Granberg Skinnkonfeksjon (i dag Granberg AS hanskefirmaet på Bjoa). 

Til tross for garveridøden før og under andre verdenskrig, var skinn og pels likevel populært utover på 60-tallet. På denne tiden ble tilbereding av pels hovedproduksjon, og det ble derfor nødvendig for Karl Johan å utvide lokalene. Etter nesten 20 år på Innbjoa bygde han sitt eget garveri på 800 kvadratmeter i Ølensvåg. Samtidig bygde han eget bolighus i Ølensvåg, som også var grunn til å flytte lokalene.

Flere og flere garveri med egenproduksjon ble på samme tid lagt ned, men det lille anlegget i Ølensvåg sto støtt. Til vara de det eneste garveriet med eget produksjonsanlegg i Norge. 

I byggeperioden av det nye garveriet i Ølensvåg, ble den utrangerte folkevognen brukt som spisebrakke fram til anlegget var ferdigbygd. 

70 000 skinn i året 

Mye har forandret seg på garveriet siden den gang. Blant annet har Olav Granberg tatt over styringen i familiebedriften. 

- I dag er bygget totalt 4500 kvadratmeter. I 1970 jobbet det fire personer på garveriet, nå er vi 33 medarbeidere. Det er en god blanding av både norsk og utenlandsk arbeidskraft. Hver og en solide medarbeidere med svært god arbeidsmoral. Hardt arbeid, klare framtidsplaner, gode arbeidere og flaks, har gjort at vi har blitt en så stor bedrift som vi er i dag. Vi produserer hele 70 000 skinn i året, sier han. 

Hardt arbeid har lønnet seg. Granberg Garveri hadde i fjor en omsetning på 27 millioner kroner, noe Karl Johan sannsynligvis ikke kunne ha forestilt seg i sine villeste drømmer da han som 12-åring bestemte seg for å bli garver. 

Granberg Garveri kjøper skinn fra slakterier over hele landet. For det meste skinn av sau, lam, geit, kje, rein, storfe og kalv. 

- Da får vi skinn av god kvalitet, både med hensyn til hvordan dyrene er slaktet og skinnene snittet og saltet, sier Granberg. 

Ellers kjøper de også skinn fra viltslakterier og jegere. Fra disse får garveriet skinn av blant annet elg, hjort, rådyr, bever, grevling, mår og rødrev. Også fra privatkunder, som bønder og jegere, får de inn tusenvis av skinn til garving årlig. Disse garveoppdragene dekker en stor del av arbeidet i bedriften. I noen tilfeller får de også andre, litt sjeldnere skinntyper fra kunder som ønsker skinnene garvet. 

- Det hender at enkelte kunder sender inn både moskus- og sebraskinn. Akkurat nå har vi også fått inn en del selskinn, som før var sjelden vare, forteller Granberg. 

- I tillegg produserer og lager vi det meste innen dekorasjonsskinn, legger han til.